Tag Archives: norsk

Dødsangst, 17. mai og hvorfor vi trenger Ukraina

Jeg elsker 17. mai, Kongehuset og fotball. Men jeg har også kjent dødsangst på kroppen – i Libanon med våpen og i Bosnia uten. Når jeg ser Ukraina kjempe for livet, vet jeg at friheten vår ikke kan hvile på regler og godvilje alene. Her er unge meg, bak en MG i Libanon. Kruttrøyk, sporlys […]

Den moralske rørleggeren

Dag og TidRørleggeren dukket opp som kloakkrenser i ukeavisen jeg abonnerer på (faksimile bilde over), Dag og Tid. Her får Ken André Ottesen stor spalteplass som en mann som vil rense kloakken i norsk debatt. Interessant, tenkte jeg. Men jo lenger jeg leste, desto mer vaklende ble hele hans moralske prosjekt. Han har selv bygget […]

Skrallehode og håndlag – om å lære med hendene før tastaturet tok over

Jeg fant det igjen i en skuff her om dagen da vi ryddet i vårt barndomshjem. Et anonymt stykke metall, litt flekker av rust, tungt i hånden. For andre ser det kanskje bare ut som en merkelig nøkkel. For meg er det et stykke biografi – et manuelt skrallehode til rørgjenger, fra den gangen jeg […]

Bysants, selvbedraget – og oss

Jeg husker ikke helt når det løsnet. Kanskje var det da jeg plukket opp Judith Herrins «Byzantium – The Surprising Life of a Medieval Empire» og William Dalrymples «I skyggen av Bysants», og innså at jeg satt med nøkkelen til en verden jeg aldri hadde fått høre om på skolen. To bøker. Ett rike. Og […]

Når alt funker – men du er alene

Alt går av seg selv. Mat på døra, møter på skjerm, underholdning på mobilen. Likevel sitter flere av oss igjen med den samme følelsen når døra lukkes om kvelden: Det er ingen her.e verktøy, og jeg er ikke redd for teknologi. Men jeg merker at noe er i ferd med å gli ut av hendene […]

1.mai – Om å eie sin egen stillhet – og vårt eget hjem

Il foto av en bokomslaget til en bok som tar det jeg skriver her på veldig alvor…anbefales videre Jeg har vært på mange 1. mai-arrangementer. Som barn sto jeg ved siden av en far som var ihuga Ap-mann, og opplevde at det var slik det skulle være: faner, taler, fellesskap. Det lå varme og stolthet […]

En hustavle for vår tid

Arnulf Øverland kalte dette diktet for en hustavle. Før i tiden hang slike tavler på veggen med ord man skulle leve etter. Ord å huske når hverdagen tok overhånd, når man glemte det viktigste. Dette skrev han i 1929: Det er en lykke i livetsom ikke vendes til lede:Det at du gleder en annen,det er […]

Liten? Langt ifra

Jeg kommer fra en stor gård i Trøndelag. Barndommen luktet fjøs, fôr, diesel og vått høy. Jeg husker kulden i betongen om morgenen, lyden av dyr som ventet, og vissheten om at det ikke fantes noen pauseknapp. Dyr skulle ha mat. Hver dag.Det var ikke beredskap. Det var bare livet. Bildet er av tuntreeet på […]

En samtale om stalking og rettferdighet

Det har hvilt en egen tyngde over hagen denne helgen, en slags venten på at ordene endelig skal få sin egen flukt gjennom NRK. Å stå frem som offer for stalking er en prosess som krevde at jeg virkelig fant tilbake min egen stemme i et landskap preget av frykt og isolasjon. Gjennom podcasten «Stalker» […]

Barnet er mannens far!

Jeg leser noen sider hver morgen. Ikke fordi jeg er flink, men fordi dagen trenger et anker før støyen setter inn. Det er 23 minutter på båten til jobben, og i den tiden tilhører jeg meg selv. For tiden er det Andrés Stoopendaals Dunning-Kruger-effekten som ligger i sekken, og en morgen denne uken stoppet jeg […]