Del en kan du lese her: https://asgeirblog.com/2026/06/27/mageplask-i-vikingedrakt/
Norge tapte 1–4 mot Frankrike med et bevisst svekket lag. Valget er begrunnet med belastning, hvile og turneringslogikk. Jeg mener det er et mageplask med langsiktige konsekvenser: for kampkultur, vikingånd og forholdet mellom landslaget og oss som fotballelskere. Dette innlegget handler om det – ikke om neste kamp alene.
1. Jeg står i kritikken – også om vi slår Elfenbenskysten
Hvis Norge slår Elfenbenskysten, blir jeg glad. Det sier seg selv.
Men det endrer ikke poenget mitt om Frankrike‑kampen.
Seier i neste kamp gjør ikke det første valget «riktig» i etterkant. Vi bar en kamp mot en toppnasjon ut på banen med beskjed om at den i praksis var uviktig. Det er dette jeg reagerer på.
Jeg har vært trener, jeg har jobbet på ledersiden, jeg har vært gjennom kurs og verdiarbeid i fotballen. Jeg kjenner argumentene om belastning, restitusjon og turneringslogikk. Det er ikke fremmed for meg. Men jeg har også lært at verdier og kultur ikke er noe man kan sette på pause når kalkulatoren frister.
2. Dette handler ikke bare om laguttak
Mange svar går rett på laguttak:
- «Trenere sender svekkede lag hele tiden.»
- «De ser slitasjen bedre enn oss hjemme.»
- «Vi hadde ikke slått Frankrike med toppet lag uansett.»
Alt det kan godt være riktig. Jeg diskuterer noe annet.
Jeg kritiserer ikke at man roterer.
Jeg kritiserer hvordan det gjøres, og hvordan det omtales:
- Når en så kraftig rotasjon kalles en «no brainer», sier man indirekte at tapet har liten kostnad på kultur og mentalitet.
- Når kampen mot en toppnasjon omtales som del av en plan snarere enn en reell test, forteller man spillerne at det finnes kamper der resultatet ikke betyr så mye.
- Når publikum blir bedt om å «sitte stille i båten» mens dette skjer, overser man at landslaget ikke bare er fag, men også fellesskap.
For meg er dette en konflikt mellom to måter å tenke på:
belastningsstyring og hviledager på den ene siden, og vikingånd, kampkultur og stolthet på den andre.
3. Fjols til fjells – men hvem står egentlig i fjellet?
«Fjols til fjells» er blitt brukt om dem som stiller spørsmål ved dette. Det er en morsom referanse.
Men det er verdt å se på hvem som egentlig står i fjellet her:
- Den som reagerer på at landslaget gir bort en kamp mot en av de beste i verden,
eller - vi som har vent oss til tanken om at det er helt greit å tape planlagt, så lenge neste kamp ser bedre ut på papiret.
Jeg har vært tett på fotballmiljøet i mange år og vet at:
- måten vi taper på, former holdningene rundt oss,
- måten vi snakker om tap, påvirker selvtillit og kultur,
- måten vi begrunner valg, tas videre av unge spillere og trenere.
Å peke på dette er ikke å være fjollete. Det er å ta faget og kulturen på alvor.
4. «Hvis du slutter å bry deg, er det din sak»
Noen mener at hvis dette fører til at jeg «slutter å bry meg om landslaget», så er det min sak, og at det viktigste er at valget var taktisk riktig.
Her skiller vi lag.
Jeg skriver fordi jeg bryr meg, ikke fordi jeg er ferdig med landslaget.
Landslaget er ikke bare et resultatprosjekt. Det er et felles prosjekt. Når noe skurrer i måten vi forvalter det på, må det være lov å si fra. Hvis den automatiske reaksjonen på kritikk er «sitt stille i båten», er det ikke fotballkunnskap vi forsvarer – det er komfort.
5. Elfenbenskysten – «ønsket motstander» med ekstra driv
Det er også verdt å spørre: hva gjør det med deres motivasjon når de får høre at de er «prioritert og ønsket motstander», at Norge har styrt seg mot dem?
For et lag som Elfenbenskysten kan det virke akkurat motsatt av det vi håper:
- De får vite at vi har pekt på dem som den «gunstige» veien videre.
- De får følelsen av å være undervurdert – og det er ofte det beste drivstoffet som finnes.
- De kan gå inn i kampen med klar beskjed i garderoben: «Vi er laget de tror de kan spare seg til. Nå skal vi vise dem hva det koster.»
Da står vi ikke bare med vår egen psykologiske kontrakt i hendene, men også med motstanderens. Vi har i praksis gitt dem en gratis motivasjonsplakat å henge på veggen.
Derfor henger disse tingene sammen:
måten vi gir bort kampen mot Frankrike, måten vi snakker om Elfenbenskysten, og måten begge lag går ut på banen med følelsen av respekt – eller mangel på respekt.
6. Et liv i fotball – og hvorfor denne kampen stikker
Jeg har ikke funnet opp fotball i kommentarfeltet. Jeg har levd med den: på bane, i garderobe, i klubb og organisasjon.
Derfra ser jeg dette:
- En tropp som får vite at en kamp ikke er egentlig viktig, og at et tap er kalkulert inn.
- Et publikum som får høre at de skal forstå at dette er «best for laget», uten særlig rom for spørsmål.
- Et landslag som har bygget mye av sitt image på vilje og kraft, som nå sender ut signaler om at det er helt greit å velge bort den største testen.
Det er ikke resultatet alene som stikker. Det er kombinasjonen av valg og språk: hvordan det ble gjort, og hvordan det ble forklart.
7. Hva jeg ønsker videre – uansett hvordan det går
Jeg ønsker ikke støy for støyens skyld. Jeg ønsker en ryddig samtale om hva vi driver med.
Jeg håper at vi:
- aksepterer at landslaget tåler at folk med bakgrunn fra fotballen stiller kritiske spørsmål,
- ser at kulturvalg har lang levetid – langt utover én runde i et mesterskap,
- og våger å snakke om vikingånd og kampvilje som noe mer enn innpakning i reklamefilmer.
Hvis vi slår Elfenbenskysten, er det flott. Jeg kommer til å kjenne på gleden og lettelsen. Men det bør ikke bli en unnskyldning for å si at alt ved Frankrike‑valget var ukomplisert og uproblematisk. Vi kan være glade for resultatet og samtidig ærlige om hva vi har gjort underveis.
Om meg
Jeg har levd i og rundt fotballen hele livet – som trener, leder og som en som fortsatt står langs sidelinjen og på tribune. Jeg har trenerutdanning og erfaring fra verdiarbeid i fotballsystemet, og ser på landslaget som mer enn underholdning: det er et felles prosjekt.
Jeg gleder meg til kampen mot Elfenbenskysten, og jeg håper vi slår dem. Nettopp derfor ønsker jeg at vi tar diskusjonen om hvilke valg vi gjør underveis, og hva slags kultur vi bygger samtidig som vi jager resultater.
Følelser, fotball og fornuft 
Recent Comments