Jeg kom over en liste nylig. 20 enkle punkter. For noen er dette bare sjarmerende nostalgi – en test på “hvor gammel er du egentlig?”. Men når jeg ser nøyere på den, ser jeg ikke bare minner. Jeg ser beviset på den mest brutale og raske omveltningen i menneskehetens historie.
Hva gjør det egentlig med oss?

Hva har du opplevd i din tid? Hvor mange kryss kan du sette?

1. Brukt en telefon med nummerskive
2. Brukt en diskett
3. Brukt en skrivemaskin
4. Tatt bilder med et kamera med filmrull som du måtte sende til fremkalling
5. Hørt på musikk på en CD
6. Hørt på en kassett
7. Hørt på en vinylplate
8. Hørt på musikk på en Walkman
9. Hørt på musikk på en bærbar stereo (ghettoblaster utendørs)
10. Sett en video på VHS-kassett
11. Sendt eller mottatt en fax
12. Tatt opp musikk fra radio til kassett
13. Leid en VHS-video fra videobutikken
14. Koblet til internett via oppringt linje med modem
15. Brukt en telefonkatalog for å finne telefonnummer
16. Sendt et postkort
17. Brukt et papirkart for å finne frem i en by eller i naturen
18. Brukt og eid en ordbok
19. Kjøpt og brukt et leksikon
20. Betalt med en sjekk i butikken

Ser du på listen over, nikker du kanskje gjenkjennende til å ha brukt en diskett, spolet tilbake en VHS-kassett eller slått opp i en telefonkatalog av papir.
Vi tenker på dette som “gamle dager”, men i et historisk perspektiv er dette snakk om et mikroskopisk tidsrom.
De fleste av punktene på denne listen var den dominerende teknologien for bare 30 år siden.
Tenk på det.
I tusenvis av år endret menneskets verktøy seg sakte. En bonde på 1400-tallet levde et liv som lignet ganske mye på livet til en bonde på 1700-tallet. Men en person som var ung i 1990 og en som er ung i 2026, lever i to fundamentalt forskjellige universer. Vi har gått fra analoge, fysiske handlinger til digitale, abstrakte prosesser på under en halv mannsalder.

Fra mangel på informasjon til informasjonskollaps
Det mest slående med listen er begrensningen den representerer.

• Du hadde ett leksikon. Det var sannheten.
• Du hadde en eller to filmer fra videobutikken. Det var underholdningen den kvelden.
• Du hadde et papirkart. Det var veien du måtte følge.

For det enkelte menneske betyr dette en fundamental endring i hvordan hjernen må jobbe. Før handlet livet om å finne informasjonen.
Nå handler livet om å filtrere den vekk for ikke å bli gal.

I dag produserer verden ufattelige mengder data. Det sies at 90 % av all data i verden er skapt i løpet av de siste to årene. Hver eneste dag genererer vi milliarder av gigabyte med informasjon. Vi har gått fra å oppsøke kunnskap i en bokhylle (punkt 18 og 19), til å ha all verdens kunnskap – og all verdens støy – i lomma.
Det nye digitale utenforskapet Vi snakker ofte om “digitalt utenforskap” når vi diskuterer eldre som sliter med BankID eller app-billetter. Men denne listen viser at utenforskapet stikker dypere.
Kravet til omstilling er nådeløst. Hvis du mestret alle de 20 punktene på listen til fingerspissene i 1995, var du en velfungerende samfunnsborger. I dag er de samme ferdighetene verdiløse.

Ferskvare
Denne listen er en påminnelse om at “kompetanse” har blitt ferskvare. Før kunne du lære et yrke eller en ferdighet og leve av den livet ut. Nå må vi “oppgradere operativsystemet” i hodet hvert femte år for å henge med.
Det skaper en ny type sårbarhet.
Det digitale utenforskapet handler ikke lenger bare om tilgang til teknologi, men om evnen til å navigere i et samfunn som aldri står stille. Når alt fra å betale regninger (punkt 20) til å finne veien (punkt 17) og holde kontakten (punkt 1, 11, 16) har flyttet seg inn i en svart skjerm, har vi gjort oss ekstremt sårbare for teknologiens luner.

Hva har vi mistet?
Jeg skal ikke romantisere alt ved “gamle dager”. Det var tungvint å spole kassetter med en blyant. Men det var en fysisk verden. Det var en friksjon der som tvang oss til å roe ned.

Når jeg ser på denne listen, lurer jeg på: Er vi lykkeligere nå som alt er umiddelbart tilgjengelig?
Eller var det en verdi i å måtte vente på at filmen ble fremkalt (punkt 4), eller gleden av å faktisk finne frem ved hjelp av et kart?

Kanskje vi ikke er digitalt utenfor, men at vi har meldt oss litt ut av den virkelige verden?

Hva tenker du? Hvor mange kryss fikk du, og savner du noen av dem?