Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, treffer spikeren på hodet. I et innlegg i Krigsropet sier hun at vi «må hente folk inn i fellesskapet». Dette er et massivt, livsviktig mandat. Men jeg mener vi må se den moralske sannheten: Ensomhet kan aldri kureres med enda flere offentlig ansatte. Den virkelige krisen er vår unnlatelsessynd, vår fraskrivelse av individuelt ansvar.
Dette er den ultimate utfordringen, slik filosofen K.E. Løgstrup uttrykker det:
Du har det andre menneskets liv i din hånd.
I. Kriseerklæring: Den Farlige Kortslutningen
Vi må slutte å late som at ensomhet er et problem som løses med en stortingsmelding. Ensomhet er et systemisk problem, ja, men det er først og fremst en konsekvens av en farlig kollektiv unnskyldning i Norge: Troen på at staten er ansvarlig for alt. Denne kortslutningen – at «bare staten får ansvaret, så blir det bra» – er det alt for mange toneangivende norske politikere messer hele tiden, og jeg mener helt klart det er med på å ødelegge det sosiale limet og den enkeltes sosiale ansvar.
Noreena Hertz advarer i boken “Ensomhetens århundre” om at følelsen av å være frakoblet er et massivt globalt samfunnsproblem. Krisen er akutt i Norge, et av landene i verden der flest bor alene. Min konklusjon er krystallklar: Løsningen er ikke å rope etter byråkrati, men å kreve et kulturelt opprør der individet gjenopptar sin fundamentale moralske plikt.
II. K.E. Løgstrup: Makten over din nestes liv
Vi må erkjenne Løgstrups radikale etiske fordring:
«Hver enkelt av oss skal ta vare på vår nestes liv som vi har i vår hånd.»
Det er den ultimate utfordringen. Vi har en taus, radikal, og ensidig fordring som melder seg i møtet med din nabo, din kollega, eller en ensom ung mann. Fordringen tvinger oss til å bruke innsikt og forstand til vårt i vårt møte med vår neste.
Selvmord: Prisen for å svikte fordringen
Når vi ignorerer denne makten og ansvaret, blir konsekvensen brutal. Selvmord er det tydeligste beviset på at vi kollektivt svikter den etiske fordringen.
Over 70 prosent av alle selvmord i Norge begås av menn. Dette kjønnsparadokset er et bevis på at vi har skapt et samfunn hvor menn er trent til å tie og kjempe alene.
Den mørkeste statistikken gjelder de unge:
Hele 36 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 20–29 år skyldes selvmord.
Jeg ser at når menn står overfor faktorer som samlivsbrudd, arbeidsledighet, psykisk uhelse og, kritisk nok, økonomiske problemer som kredittkortgjeld, øker risikoen for selvmord dramatisk. Dette er en konsekvens av en kultur hvor vi unnlater å ta ansvar for å se tegnene og strekke ut en hånd til de som har gitt opp tilliten til fellesskapet.
Ensomhet er farligere enn røyking
Før selvmordet kommer den biologiske skaden. Idéhistoriker Hilde Østby beskriver ensomhet som et biologisk alarmsignal: kroppens sult etter andre mennesker, hjernens behov for andres bekreftelse”
Den fysiologiske dommen er klar:
Ensomhet utgjør det verste stresset kroppen kan utsettes for.
Det er like farlig for helsen som å røyke femten sigaretter eller en pakke om dagen.
Det øker risikoen for tidlig død med 26 prosent
III. Systemsvikten: Å delegere ansvaret ødelegger oss
Hertz viser at følelsen av å være frakoblet skaper politisk polarisering og bidrar til ekstremisme.
Hvordan kan politikere la dette skje?
Jeg mener det skyldes den farlige kortslutningen: Hver gang vi venter på et statlig tiltak, dør Løgstrups etiske fordring litt mer. Vi mister den elementære normative kraften i samlivet. Det enkelte menneske mister utfordringen og plikten til å strekke ut en hånd, fordi vi har blitt lært opp til å tenke at “profesjonelle” skal overta det personlige ansvaret.
Motgiften mot denne mentaliteten er Løgstrups radikale krav: Den etiske fordring krever innsikt og forståelse, fantasi og forstand – du må selv vurdere hva som er til det beste for din neste. Ensomhet kan ikke kureres med enda flere offentlig ansatte. Det krever moralsk modenhet fra deg.
Lærdommen fra seniorer: Motgiften er bidrag
Seniorer (55 år og eldre) er gjennomgående mindre ensomme enn yngre aldersgrupper.
Hvorfor? Deres høye grad av frivillig innsats (47,9 prosent) er nøkkelen.
Dette beviser at motgiften mot isolasjon ikke er å motta* passivt, men å bidra aktivt – å skape «nytt innhold i livet».Frivillighet, slik Frelsesarmeen jobber med, er en ekte sosial infrastruktur, bygget fra nedenfra og opp.
IV. Løsningen: Slik henter vi folk inn (Vårt mandat)
Hvordan snur vi dette? Vi må starte med vårt personlige mandat. Å kjempe mot høyterskel-samfunnet betyr å aktivt senke terskelen, for det som er lavterskel for de innenfor, kan være en massiv barriere for de utenfor.
Å oppfylle Herikstads og Løgstrups mandat krever at du, jeg, og alle andre starter med de bevisste mikro-handlingene:
Lytt aktivt
Øv på å lytte mer enn du prater.
Still genuine spørsmål. Genuin validering er den direkte motgiften mot den biologiske sulten hjernen føler, og et tegn på at du anerkjenner din etiske fordring.
Del et måltid. Inviter. Mat er en universell brobygger som skaper nære relasjoner.
Prioriter den vanskelige invitasjonen. Utfordre “klikkene”. Inviter aktivt inn de som behøver det mest – de du ikke intuitivt ville valgt.
Ekte inkludering krever ubehag og en vilje til å se forbi vår umiddelbare komfortsone.
Tillit og tilhørighet bygges over tid gjennom forutsigbarhet og rutiner.
V. Konklusjonen min : Kravet om individuelt ansvar
Jeg nekter å akseptere at ensomhet skal være vår tids stempel. Vi må bryte med troen på at sosial infrastruktur er et budsjettspørsmål staten kan løse. Når isolasjon fører til den brutale selvmordsstatistikken vi ser blant unge menn, har vi ikke råd til å sitte stille og vente på et direktorat.
Dette handler ikke om snille tiltak, men om en moralsk og kulturell omveltning.
Vi må kreve av oss selv: en endret kultur, det er et personlig sosialt ansvar, og en avvisning av den farlige kortslutningen som sier at ‘Staten fikser det’.
Elin Herikstads enkle oppfordring i Krigsropet er vårt manifest. Løgstrups etiske fordring er vår ultimate utfordring: Vi må hente folk inn.
Men vi må gjøre det fordi det er vår individuelle plikt, ikke fordi staten beordrer det.
Liv og demokrati avhenger av at hver og en av oss tar eget ansvar.
Les mer her:
- Frelsesarmeen (2024). Uttalelser fra Elin Herikstad, assisterende sosialsjef, Krigsropet.
http://frelsesarmeen.no/krigsropet/seniorveileder-til-tjeneste-for-de-eldre - NLM (u.å.). Praktiske tips for å bygge fellesskap (Mat, Lytting, Inkludering).
https://www.nlm.no/arbeid-i-norge/dette-gjor-vi/flerkulturelt-norge/ressurser/praktiske-tips/ - Litteraturhuset (2023). Saklig søndag med Hilde Østby (Om det verste stresset kroppen utsettes for).
https://www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/om-ensomhet-fellesskap-og-hva-som-driver-oss-fra-hverandre - Forfattersentrum (2023).Hilde Østby om Kart over ensomheten (Kroppens sult, 26% økt risiko).
https://www.forfattersentrum.no/arrangement/om-ensomhet-med-hilde-ostby1 - Folkehelseinstituttet (FHI) / Litteraturhuset. Hilde Østby om ensomhet som biologisk krise og stress.
[Kilder: https://www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/om-ensomhet-fellesskap-og-hva-som-driver-oss-fra-hverandre, https://www.forfattersentrum.no/arrangement/om-ensomhet-med-hilde-ostby1] - Norli/Noreena Hertz (2020).Ensomhetens århundre (Like ille som 15 sigaretter).
https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/historie-og-dokumentar/debatt-og-samfunn/ensomhetens-arhundre - Folkehelseinstituttet (FHI) (2021).Selvmordsstatistikk 2020 (36% av dødsfall 20–29 år, 73% menn).
https://www.fhi.no/op/dodsarsaksregisteret/selvmord-i-dodsarsaksstatistikken/ - Ungdata (2024). Nasjonale resultater (9% veldig mye plaget).
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3145138/Ungdata2024_NasjonaleResultater_UU.pdf - Statistisk sentralbyrå (SSB) (2024).Seniorer er mindre ensomme (47,9% frivillig innsats).
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/seniorer-er-mindre-ensomme-enn-andre - Frelsesarmeen (2024).Aktivitetstilbud for eldre og ensomme.
https://frelsesarmeen.no/krigsropet/seniorveileder-til-tjeneste-for-de-eldre - Fafo/Blå Kors (2019).Frivillighet: Nytt innhold i livet og sosial inkludering.
https://fafo.no/images/pub/2019/20707.pdf - Res Publica (2020). Noreena Hertz: Ensomhetens århundre (Massivt samf.probl. Norge).
https://respublica.no/produkter/ensomhetens-arhundre/ - Virke (u.å.).Inkludering i praksis: Etablere trygge rammer (Trygghet, mestring).
https://www.virke.no/arbeidsgiverstotte/inkludering/ - Kirkeansatte (Diakon).Erfaringer med høyterskel og prioritering av de vanskelige invitasjonene.
https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2676763/Austb%C3%B8%20Liv%20Helene%20v20.pdf?sequence=1 - Høgskolen i Innlandet (1999).Løgstrup: Den etiske fordring (Makten over nesten, radikal, taus).
https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/132181/Hoelseth.pdf?sequence=1\&isAllowed=y - Mental Helse (2022). Økonomiske problemer øker risiko for selvmordstanker.
https://mentalhelse.no/mening/vi-har-skapt-en-helsetjeneste-som-ikke-treffer-menn-godt-nok/
Følelser, fotball og fornuft 
Recent Comments