En påskerefleksjon – om å finne stemmen sin og bruke den!

Jeg har skrevet på bloggen min en stund nå. Delt verditanker. Måter å se verden på som kanskje er litt på skrå, litt annerledes. Ikke for å være synlig – men for å være verdifull.Jeg tror virkelig at det å dele ideer, verktøy og perspektiver som har formet min egen reise, også kan være til hjelp for andre. Og om noen har blitt litt klokere, litt mer bevisste, eller bare fått en tanke å tygge på – da har det vært verdt det.

Min innsikt kommer fra mange steder: År med utdanning. Dialoger med mennesker som har utfordret meg. Livet som fotballtrener, leder, styremedlem. Og et ganske kronglete liv, med alle sine humper og dumper. Jeg har kjent på tvil, motstand og usikkerhet. Det har formet meg, og det gir det jeg skriver en slags rygg.

Men jeg var stille lenge.

Jeg nølte. Bekymret meg for om jeg hadde nok å si. Eller om jeg ville si det «riktig». Som trener kan jeg veilede andre. Men å sette min egen stemme der ute – det var noe helt annet. Jeg overtenkte. Gjettet. Utsatte.

Helt til jeg en dag bestemte meg for å slutte å vente.

Jeg fanget kraften min. Gleden min. Ikke som et ønske, men som en forpliktelse. Og det endret mye. For det handlet ikke lenger om å få det perfekt. Det handlet om å begynne. Ett innlegg. Så et til. Noen traff. Andre forsvant i stillhet. Men hvert eneste innlegg var et skritt. Mot klarhet. Mot forbindelser. Mot å bidra.

For jeg lærte noe viktig, som jeg gjerne deler videre:

Klarhet kommer ikke fra tenkning. Den kommer fra handling.

Det er ikke i teorien vi finner stemmen vår – det er i praksisen. Hvert innlegg jeg skrev, hver samtale det utløste, lærte meg noe nytt. Og over tid skjer det noe: Folk svarer. Samtalene blir dypere. Jeg føler meg mer levende. Mer til stede. Mer… meg.

Det som en gang føltes som en risiko, begynte å kjennes som ansvar. Å dele det jeg har lært. Å styrke andre. Å være en del av en større samtale om vekst, lederskap og menneskelig potensial.

Her er noe av det jeg har lært underveis:

🔹 Når du setter ord på visjonen din, blir det et mål.
🔹 Når du deler det opp i trinn, får du en plan.
🔹 Og når du går videre – med konsistens og mot – da skjer transformasjonen.

Så, hvis du sitter på en tanke, en historie, en idé – og har ventet på det rette øyeblikket?

Dette er det.

Skriv det. Si det høyt. Del det første stykket. Du vet aldri hvem som trenger å høre akkurat det du har båret på i stillhet.

Tenk på det:
Hvilken idé er det du har sittet på, som er klar for å gå fra «en dag» til «nå»?