Snøens kulturhistorie

February 23, 2025 · by · in Komminikasjon og dialog · Leave a comment

Noen perspektiver fra en mann som egentlig aldri har likt snøen, men som er en del av snøens kulturhistorie – om jeg vil eller ei.

Dette innlegget er inspirert av et intervju jeg leste i Weekendavisen med en mann jeg ble kjent med for noen år siden, Sverker Sörlin. Han er svensk idéhistoriker og professor i miljøhistorie, og han har skrevet mye om blant annet vår nasjonalsport, langrenn. Han har alltid mye på hjertet, og det inspirerer meg.

Derfor – et blogginnlegg om snøens betydning i kultur og samfunn. Det norske samfunnet.

Noen viktige punkter:

  • Kulturell identitet og nasjonal tradisjon: Snø har formet den norske identiteten, særlig gjennom tradisjoner som «hvit jul».
  • Forskning og miljøpåvirkning: Sverker Sörlins arbeider viser hvordan snøens tilbakegang speiler klimaendringer og identitetsforståelse.
  • Samisk snøkunnskap og mytologi: Snø har en dyp tilknytning til både norsk og samisk tradisjon, med både praktiske og symbolske aspekter.

Snø – et sterkt symbol

Snø har gjennom tidene hatt en sterk symbolverdi i de nordiske samfunn. I Norge, hvor vinterlandskapet og snødekte fjell har vært med på å forme både nasjonal og individuell identitet, er snøen et element med dyp kulturell, økonomisk og miljømessig betydning.

For å forstå snøens kulturhistorie, må vi se på både tradisjonelle forestillinger og moderne forskning. Det var dette intervjuet med Sverker Sörlin som ga meg et lite puff i retning av å se snøen på en annen måte. Snøens symbolikk og dens rolle i å definere nordisk identitet er viktig – kanskje mer enn jeg selv har tenkt over.

Sörlins perspektiv utfordrer oss til å reflektere over hvordan endringer i klimaet, og en redusert snømengde, kan påvirke vår selvforståelse som «vinterfolk».

Nordisk identitet og vinterfolket

Tradisjonen med «hvit jul» har dype røtter i Norge og er en del av vår kulturarv. Snøen har ikke bare praktisk verdi, men symboliserer også renhet, forvandling og kontinuitet. På 1800- og 1900-tallet vokste en romantisk forestilling om vinteren frem – snøen ble et ideal, et bilde på det ekte, det uberørte, det evige i naturen. Denne idealiseringen har vært med på å forme den moderne norske identitetsfølelsen.

Vi ser hvor sterkt snø er knyttet til nasjonal identitet i dag. Se bare på debatten rundt langrenn på TV – folk blir rasende når statskanalen ikke lenger viser det gratis. Langrenn er vår nasjonalsport, og NRK har brukt enorme ressurser på å sende det. Dette sier mye om hvor viktig snø og ski er for mange av oss – vi er vinterfolket.

Snøens plass i litteraturen

Norsk litteratur er full av beskrivelser som fremhever snøens skjønnhet og foranderlighet. Fortellinger om snødekte landskap, vintereventyr og mytologiske tolkninger har bidratt til å sementere snøens plass i vår kollektive bevissthet.

Forfattere har ofte brukt snø som et symbol på både håp og motgang – et bilde på naturens rå kraft og dens evne til å forme menneskelige liv.

Samisk snøkunnskap

Den samiske tradisjonen tilfører en dypere forståelse av snø. Samisk språk har over 300 ord for ulike typer snø, noe som vitner om et nyansert og praktisk forhold til fenomenet. Denne kunnskapen, overført gjennom generasjoner, har vært avgjørende for reindriftens overlevelse og for samisk levevis i nordområdene.

Den samiske forståelsen av snø er langt mer detaljert enn den vi finner i vestlig kultur. Den omfatter ikke bare snøens ulike former, men også dens lyder, dens strukturer og hvordan den endrer seg med vær og vind.

Snø, forskning og klimaendringer

Sverker Sörlin har i flere arbeider tydeliggjort snøens betydning i moderne tid. I intervjuet i Weekendavisen argumenterer han for at snøens tilbakegang på den nordlige halvkule – hvor mengden er omtrent halvert på 50 år – ikke bare er en miljøutfordring, men også en krise for vår kulturelle identitet.

Han peker på hvordan denne nedgangen symboliserer tapet av den tradisjonelle vinteridentiteten vi i Norden har vært stolte av.

Jeg hadde ikke tenkt på det slik før, men det gir meg mye å reflektere over. Hvordan fyller vi dette identitetsgapet om snøen forsvinner?

Miljømessige konsekvenser

Redusert snømengde påvirker ikke bare økosystemene, men også menneskene som lever nært knyttet til snø og vinter.

Tradisjonelle vinteraktiviteter som skiturer, aking og isfiske er avhengige av stabile snø- og isforhold. Når disse endrer seg, får det store konsekvenser for lokalsamfunn og økonomi.

I tillegg påvirker mindre snø klimaet globalt. Endringer i albedo (refleksjonsevne) på snødekte overflater kan forsterke den globale oppvarmingen.

Identitetskrise uten snø?

Dersom snøen forsvinner, vil vi stå overfor reelle kulturelle utfordringer. En stor del av vår nasjonale identitet er knyttet til snø. Hvordan definerer vi oss selv dersom de snødekte landskapene blir sjeldnere? Hva fyller tomrommet?
Vindturbiner på Finnmarksvidda gir oss ikke den samme kulturelle forankringen.

Kulturarv og fremtid

Det er viktigere enn noen gang å dokumentere og formidle snøens kulturhistorie. Forskere, politikere og kulturelle aktører må i større grad løfte frem dette temaet.

Vi må finne en balanse mellom innovasjon og tradisjon. Moderne teknologi kan hjelpe oss med å forstå og bevare snøens kulturelle betydning, men vi må også ta vare på de muntlige tradisjonene og de poetiske uttrykkene som har vært med på å definere vår relasjon til snø gjennom århundrene.

Til slutt

Gjennom denne prosessen har jeg fått mye å tenke på. Jeg er en del av det snødekte landskapet – enten jeg liker det eller ei.

Snøens kulturhistorie er en blanding av tradisjon, forskning og moderne bekymringer. Sverker Sörlins perspektiver understreker at tapet av snø ikke bare er et klimafenomen, men også en kulturell krise.

Hva skjer med oss som vinterfolk dersom snøen forsvinner?

Dette er et spørsmål vi må ta på alvor. En særdeles interessant problemstilling å grave dypere i, tror jeg.

Og det helt siste: – som Aftenposten melder i dag via et debattinnlegg fra meterolog Isak Slettebø (lenke under)
Nei, det er ikke spesielt lite snø på Østlandet!

Referanser for min tekst:

Tags: , , ,

Leave a comment