Å handle eller bli handlet med: Mannens valg i en feminisert verden

Karl Ove Knausgård utfordrer menn til “å handle i stedet for å bli handlet med”. Men hva betyr det egentlig i en tid hvor maskulinitet ofte sidestilles med toksisitet? I en verden hvor feministiske perspektiver dominerer samfunnsdebatten, står mange menn igjen med en følelse av å være overflødige statister i sitt eget liv.

Den usynlige mannen
Forestill deg en mann som våkner opp og innser at hans stemme har blitt redusert til en hvisken i et kor av anklagende rop. Han er blitt fortalt at hans maskulinitet er giftig, at hans privilegier er ufortjente, og at hans plass i samfunnet er under omforming. Hva gjør han? Trekker han seg tilbake i bitter taushet, eller reiser han seg og krever sin plass ved bordet?

Knausgård antyder at passivitet er en form for selvutslettelse. Men er det virkelig så enkelt? Kanskje er det nettopp i stillheten at mange menn finner sin styrke – en indre ro som står i kontrast til det ytre kaoset. Likevel, når denne stillheten blir en flukt, en unnskyldning for ikke å engasjere seg, da har vi et problem.

Maskulinitetens paradoks
Vi lever i en tid hvor menn oppfordres til å være sårbare, men samtidig forventes å være urokkelige. De skal være myke, men ikke svake; sterke, men ikke dominerende. Det er en balansegang på linje med å danse tango på en knivsegg.

Spørsmålet er:
Hvordan kan en mann “handle” autentisk i et slikt minefelt av motstridende forventninger?

Fra offerrolle til arkitekt av egen skjebne
Å handle betyr ikke nødvendigvis å dominere eller å kjempe mot feminismen. Det handler om å ta kontroll over sin egen fortelling.
Det innebærer:

1. Å definere sin egen maskulinitet, ikke la den bli definert av andre.

2. Å engasjere seg i samfunnsdebatten med integritet og åpenhet.

3. Å erkjenne både privilegier og utfordringer uten å falle i offerrollen.

Den modige sårbarheten
Ekte handling krever mot – motet til å være sårbar i en verden som ofte mistolker sårbarhet som svakhet. Det er å stå oppreist og si: “Dette er meg, med alle mine feil og styrker.” Det er å våge å vise følelser, å søke hjelp når man trenger det, og å innrømme når man tar feil.

Brobyggeren, ikke krigeren
I stedet for å se samfunnsdebatten som en slagmark, må menn bli brobyggere. Det betyr å lytte like mye som å tale, å søke forståelse like mye som å bli forstått. Det er å skape rom for dialog hvor maskuline og feminine verdier kan sameksistere og berike hverandre.

Fremtidens mann
Fremtidens mann er ikke en passiv tilskuer til sin egen marginalisering. Han er heller ikke en bitter kriger som kjemper mot vindmøller. Han er en aktiv deltaker i utformingen av en mer balansert og rettferdig verden.

En oppfordring til handling
Så, til alle menn der ute: Hva velger du? Å bli handlet med, eller å handle? Å la andre definere din verdi, eller å stå opp og vise verden hvem du virkelig er? Valget er ditt, og konsekvensene vil forme ikke bare ditt liv, men samfunnet vi alle deler.

Reflekter over dette: Hvilke verdier ønsker DU å stå for som mann?
Hvordan kan du bidra til et samfunn hvor alle kjønn respekteres og verdsettes?
Tiden for passivitet er over.
Nå er det tid for handling – klok, medfølende og modig handling.

Foto:
AI illustrasjon av en mann

Her er noen lenker for å lese mer:

Min kjønnskamp

Månedens mann: Karl Ove Knausgård

Min kamp 2

https://www.adressa.no/kultur/i/pp2J2G/gjor-ikke-skam-pa-min-kamp

https://www.idunn.no/doi/10.18261/nlvt.25.1.2