Ubehag: En nødvendig smerte for et bedre samfunn

I en tid preget av komfort og bekvemmelighet, er det lett å glemme verdien av ubehag. Vi søker tilflukt i våre ekkokamre, omgås kun de som deler våre synspunkter, og unngår alt som utfordrer våre forestillinger om verden. Men er dette den beste veien til et bedre samfunn?

I et tankevekkende innlegg på NRK Ytring (https://www.nrk.no/ytring/det-nye-elevdiktaturet-1.16799086), tar en lærer opp et bekymringsverdig aspekt ved den nye opplæringsloven: den fratar elevene retten til et godt skolemiljø. Læreren argumenterer for at ved å gi elevene vetorett over alt som kan oppleves som ubehagelig, mister vi en viktig læringsarena.

Ubehag er en uunngåelig del av livet. Vi møter det i alle aspekter av vår tilværelse, fra små irritasjoner til store traumer. Men ubehag er ikke bare noe negativt. Det kan også være en kilde til vekst og læring. Når vi tvinges ut av komfortsonen, utfordres våre forestillinger, og vi får muligheten til å utvikle oss som mennesker.

I et samfunn der ubehag systematisk unngås, mister vi evnen til å håndtere motgang. Vi blir mer sårbare for stress og angst, og mindre rustet til å møte de utfordringene livet bringer. Vi mister også evnen til å føle empati med andre, da vi aldri har kjent på ubehaget de føler.

Å stå opp for noe i dag krever ofte at vi er villige til å kjenne på ubehag. Vi må være villige til å utfordre etablerte normer, gå imot strømmen og risikere å bli kritisert. Det er ikke alltid enkelt, men det er nødvendig for å skape positive forandringer.

Tenk på de store samfunnsendringene som har funnet sted gjennom historien. De fleste av dem ble drevet av mennesker som var villige til å stå opp for det de trodde på, selv om det innebar å gå imot strømmen og tåle motstand.

Rosa Parks nektet å gi fra seg setet sitt på bussen til en hvit mann, og satte i gang en borgerrettighetsbevegelse som forandret USA for alltid. Andre kjempet mot urettferdighet i som apartheid i Sør-Afrika, kommunismen i Sovjet og i Mellom Amerika. Nazismen og tenk på Gandhi som ledet den indiske uavhengighetsbevegelsen med fredelige midler, og inspirerte mennesker over hele verden.

Disse menneskene var ikke komfortable med situasjonen de befant seg i. De visste at det de gjorde innebar risiko, men de var villige til å ta den risikoen for å skape en bedre verden.

Vi trenger mennesker som er villige til å kjenne på ubehag i dag også. Vi trenger mennesker som er villige til å stå opp for det de tror på, selv om det er upopulært. Vi trenger mennesker som er villige til å utfordre urettferdighet og kjempe for en bedre fremtid.

Ubehag er ikke noe vi skal frykte. Det er noe vi skal omfavne. Det er en nødvendig smerte for et bedre samfunn.

Hvordan kan vi bruke ubehag til å skape positive forandringer?

• Vi kan bruke ubehag til å utfordre våre egne forestillinger. Når vi føler oss ukomfortable, kan det være et tegn på at vi trenger å revurdere våre holdninger og meninger.
• Vi kan bruke ubehag til å lære og vokse. Når vi tvinges ut av komfortsonen, får vi muligheten til å lære nye ting og utvikle nye ferdigheter.
• Vi kan bruke ubehag til å stå opp for det vi tror på. Når vi ser urettferdighet eller urettferdighet, kan vi bruke vår ubehag til å motivere oss til å handle.

Ubehag er ikke en fiende. Det er en venn. Det er en kraft for positiv forandring. La oss omfavne ubehaget og bruke det til å skape en bedre verden.