Vårt personvern på spill – nasjonale individregistre er et farlig paradigmeskifte

“Staten vil for første gang sitte på komplette personprofiler for hele befolkningen fra barndom av. Hvilket samfunn er vi på vei mot, når myndighetene kan spore og granske hvert individs utdanning og oppvekstløp i detalj?”

Komplette personprofiler for hele befolkningen må jo være en våt drøm for enhver statistiker, men er det en drøm for deg?

Som engasjert borger med mastergrad i konfliktstudier er jeg dypt bekymret over regjeringens forslag om å opprette nasjonale individregistre for alle barn i barnehage, grunnskole og privatskole. Forslaget innebærer at staten skal samle detaljerte personopplysninger om hver eneste unge borger – fra første stund i barnehagen – i en felles nasjonal database. Til siste vil jo da staten etterhvert vite alt om alle i sitt register. Vi roper opp opp om Meta sin registering av oss og vår adferd på sosiale medier eller andre plattformers registeringer, men hva med staten? Da hører vi lite. For staten er jo god og vil oss det beste. Eller er det på tide å melde i fra? Når staten registrerer er det ingen rett til sletting.

Regjeringen hevder dette vil gi mer kunnskap for «bedre politikk» og være til barnets beste. Men jeg mener sterkt at en slik “god” intensjon aldri kan forsvare et så drastisk inngrep i privatlivet. Dette er ikke en beskjeden kvalitetsreform – det er et mulig paradigmeskifte i forholdet mellom stat og individ.

Et uforholdsmessig inngrep i privatlivet

De foreslåtte registrene skal inkludere blant annet barnets fødselsnummer, bosted, fravær, vedtak om spesialpedagogiske behov og minoritetsspråklig bakgrunn. Staten ønsker å lagre dette sentralt – uten samtykke fra foreldre eller barn, og uten reservasjonsrett og sletterett!
Jeg mener dette utfordrer barns grunnlovsfestede rett til privatliv og alle oss andre. Og jeg er ikke alene om å mene det.

Datatilsynet advarer om at dette er et uforholdsmessig stort inngrep i personvernet, og at forslaget flytter maktbalansen mellom borger og stat på en måte som svekker tillit og rettsikkerhet. Når staten får full oversikt over barnas utviklingsløp, gir det en maktkonsentrasjon som kan misbrukes – nå eller senere.

Som konfliktutdannet reagerer jeg sterkt på hvordan intensjonen om å hjelpe barn nå brukes som rettferdiggjøring for en politikk som fratar dem kontroll over egne data – før de i det hele tatt er i stand til å forstå hva som skjer.

Bred motstand fra sentrale fagmiljøer

Dette er ikke en bekymring kun blant enkeltpersoner. Flere tunge aktører har sagt tydelig nei.

  • Utdanningsforbundet mener forslaget mangler bevis for at det vil gi reell nytte, og peker på at det vil svekke personvernet unødvendig.
  • KS peker på ressursbruk og reiser spørsmål ved om dette faktisk er klok bruk av fellesskapets midler.
  • Datatilsynet sier rett ut at dette bryter med personvernprinsippene og kan være grunnlovsstridig.

Til og med enkelte av regjeringens egne samarbeidspartnere uttrykker uro. Likevel går forslaget videre.

Fra vugge til grav: Et demokratisk varsko

Denne utviklingen kan få dyptgripende konsekvenser. Når utdanningsdata kobles til andre registre – om helse, økonomi og sosial bakgrunn – får staten en livslang, sammenhengende oversikt over hele individets liv.

Det er dette mange nå advarer mot: Et samfunn der staten følger deg fra vugge til grav, der individuell frihet og autonomi viker for gjennomlyste livsløp i politikkens tjeneste. Det er ikke vanskelig å se hvordan dette også kan misbrukes i fremtiden – til sosial sortering, profilering eller kontroll. Det er ikke så mye som skiller god intensjon fra uønsket overvåking – det handler bare om hvem som styrer, og hva dataene brukes til. Vi snakker om Kina og overvåkning, men dette ligger ikke langt bak.

Vi må reagere – nå

Stortingets utdannings- og forskningskomité behandler nå forslaget. Avstemning er ventet i juni. Vi har altså kort tid på å snu dette.

Hvis du – som meg – verdsetter barns rett til privatliv, og ditt eget livs rett til det samme og vil motvirke en utvikling der staten får for mye makt over individets liv, må du si fra nå:

  • Ta kontakt med dine stortingsrepresentanter – spesielt i utdanningskomiteen.
  • Del informasjon. Snakk med andre. Skriv innlegg.
  • Støtt aktører som sier nei – som Datatilsynet og Utdanningsforbundet.

Et samfunn som vil barnas beste, må også ville barnas frihet. Det må være mulig å gi barn god oppfølging uten å gjøre dem til livslange datasubjekter. Og tenk på kunstig intelligens!
Verktøyet vil jo gi alle mulighetr til den som vil til å sammenstille opplysninger og svekke personvernet.
Et skrekkelig scenario for meg og kanskje for flere?


Kilder:

Leave a comment