Noen ganger lurer jeg på om vi gjør kommunikasjon vanskeligere enn det trenger å være?  Er det for å virke ekstra flinke og “proffe” på jobb?  Vi vil jo ikke akkurat fremstå som dumme, spesielt ikke foran kollegaene våre. Men hva om denne jakten på å virke smart faktisk gjør budskapet vårt mer ullent?

Tenk på all den skriftlige kommunikasjonen vi drukner i hver dag.  Rapporter, e-poster, dokumenter…  Ofte er de stappfulle av lange setninger og ord som krever ordbok.  Hvorfor er det egentlig slik?

De fleste av oss kjenner vel en kollega som er helt super på å forklare vanskelige ting på en enkel måte når man prater sammen. Men så fort hun sender en e-post, blir det plutselig helt annerledes! “I henhold til vårt strategimøte den 17. september sendes herved protokollen fra festkomiteen.”  Hjelpes meg!

Tror vi virkelig at vi virker smartere hvis vi bruker store ord og snirklete setninger?  Jeg kom over en studie fra 2005 med den herlige tittelen “Consequences of Erudite Vernacular Utilized Irrespective of Necessity: Problems with Using Long Words Needlessly”*.  (Ironisk nok et eksempel på tungt språk!)  Studien viste faktisk at folk som bruker unødvendig komplisert språk, blir oppfattet som mindre intelligente.

Kanskje det handler om at vi føler oss usikre når noen bruker ord vi ikke forstår?  Eller blir det rett og slett for slitsomt å lese? Uansett er det jo litt rart, ikke sant?

Så neste gang du skal skrive noe, kanskje du kan prøve å gjøre det så enkelt og tydelig som mulig?  Det er jo tross alt budskapet som er det viktigste –  å skape forståelse og bygge fellesskap.

*Her er et abstrakt av artikkelen for den som vil lese mer https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1002/acp.1178