En bok det er verd å lese!

Noreena Hertz, den britiske forfatteren av Ensomhetens Tidsalder: Hvordan Finne Sammen i en Verden som Splittes, maler et levende portrett av den moderne ensomheten som har innhyllet det 21. århundret. Med et dyptgående perspektiv tar hun leserne med på en reise gjennom globaliseringens labyrinter og avslører hvordan vi har mistet kontakten med hverandre i et stadig mer splittet samfunn.

I begynnelsen av boken avdekker Hertz den dystre virkeligheten: statens rolle i samfunnet er redusert, og globaliseringen har bidratt til å undergrave fellesskapet. Hun graver dypt i dette temaet, kryssende gjennom et landskap av politisk manipulasjon og økonomisk dominans. Med et blendende arsenal av eksempler viser hun hvordan politikere blir forført av de store globaliserte selskapenes interesser, og hvordan denne symbiosen mellom makt og kapital har forvandlet vår verden. Bare referanselisten er på 80 sider!

I den andre delen av boken kastes leseren inn i det urbane labyrinten, der byer blir stadig mer fremmede og anonyme. Med New York som et sentralt eksempel, avslører Hertz hvordan selv de mest travle byboerne lever anonymt side om side, uten engang å kjenne sine egne naboer. Hun skildrer den skremmende hastigheten som bylivet har påtatt seg, hvor selv gangfarten har blitt et symbol på vår manglende evne til å stoppe opp og hilse på hverandre. I en verden hvor selv benker er designet for å hindre hvile og samspill, blir byene stadig mer fiendtlige og isolerende.

Men Hertz gir ikke bare en kritikk av den moderne tilværelsen – hun presenterer også en vei fremover. Med en klar visjon oppfordrer hun til handling for å rette opp maktbalansen i samfunnet. Hun foreslår dristige tiltak, fra å senke tempoet i robotiseringen av arbeidsstyrken til å skape flere jobber innen fornybar energi og kultur. Hun insisterer på behovet for en ny form for arbeidsstyrke, som får betalt for å bryte ned ensomhetens vegger og bringe folk sammen igjen.

Hertz’ råd er konkrete og gjennomtenkte. Hun oppfordrer til økt skattlegging av de rike og multinasjonale selskaper, og til å sette nye mål for vekst og produktivitet som inkluderer alle samfunnslag. Hun krever ny lovgivning som beskytter arbeidstakernes rettigheter i den nye økonomien og skaper et trygt rom i det digitale landskapet. Og hun minner oss om viktigheten av fellesskapet, og oppfordrer til en forvandling av vår rolleforståelse – fra forbrukere til borgere, fra mottagere til givere.

Gjennom Ensomhetens Tidsalder kaster Noreena Hertz et kritisk lys på vår moderne tilværelse, samtidig som hun tilbyr en veiviser mot et mer sammenvevd og inkluderende samfunn. Hennes ord er en påminnelse om vår felles ansvar for å bygge broer og bryte ned murer, i en tid hvor ensomheten truer med å splitte oss fra hverandre.

Samfunnsdialogen
Hertz ser på lokalsamfunn som en oase for samspill, et sted der mennesker, selv de som er politisk uenige, kan møtes. Hun utfordrer myndighetene til å støtte denne muligheten for fellesskap, og oppfordrer til en endring i samfunnets grunnleggende rolleforståelse – fra forbrukere til borgere, fra mottakere til givere, og fra tilfeldige observatører til aktive deltakere. Boken, i sin dybde og innsikt, peker på veien mot en mer sammensveiset og inkluderende fremtid. Vi har alle vår vei å gå, men det er noen veier som er bedre å gå enn andre.