Vi ønsker ikke å utsette oss selv for risikoen det er å anerkjenne andre mennesker som fullstendig ulike oss selv. Med det mener jeg slippe angsten løs og virkelig se at det andre mennesket er på en annen planet enn meg selv. Er det noe å trakte etter da? For det er jo greiest og best at vi er sammen med de som er like oss for da går jo livet best og vi slipper noen berg og dalbane føleleser i vårt indre liv. For tenker du etter, virkelig kjenner etter så tror jeg innerst inne at vi synes det er greiest med mennesker som er mest lik oss selv. Hvis du skulle ansette noen og du selvfølgelig tok frem honnørordene samarbeid og fleksibilitet i ditt møte med det andre mennesket og det andre mennesket definerer ordene på en helt annen måte enn deg. På en måte som får det til rykke i maven og som du er rykende uenig. Hva gjør du da? Ansetter vedkommende?

I dine møter med mennesker er ikke du også opptatt av som GUD å skape mennesker i ditt bilde?
Det finnes vel ikke noe som er så skjønt å være som oss, som deg selv. Du møter et menneske som er lik deg og lykken er uendelig. Denne bloggen har som mål å skape en annen bevissthet. Kanskje Guds streben etter dette ikke var så vellykket? For det fører jo bare til at vi ikke godtar egentlig folk slik de er, og dersom du ikke gjør det, får du heller ikke noe ut av forholdet til det andre mennesket.
Slipp derfor konfliktene løs og tenk at folk er forskjellige og at Egners devise overhode ikke stemmer om at folk er ulike utenpå og like inne. Folk er ulike både inni og utenpå og hva da?
Det er farlig det og det har et stort risikoelement for deg som et menneske som hver dag stuper ut i verden og møter andre, ansikt til ansikt og tenk på at alle disse ansiktene er utrolig ulik deg, at du vil møte det andre mennesket som det mennesket er og ikke i ditt eget bilde?

Tenk det bare en gang i morgen…